Kildene
Vi leser de norske kildene Arkivverket har lagt ut i Digitalarkivet, og avisene og bøkene Nasjonalbiblioteket har digitalisert. Vi er ikke tilknyttet noen av dem: vi leser det som er åpent for alle.
Så langt tilbake går kildene
Én rad per kildetype, på samme tidslinje. En stolpe viser årene en kilde dekker; der kilden finnes for enkeltår, er tiårene fylt. Årstallene står også i teksten.
Kilde og år
1600
1800
2000
Ministerialbøker (kirkebøker)
fra 1623
Stengt: personer født for under 100 år siden.
Manntall og folketellinger
1664, 1701, 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910, 1920
1930-tellingen åpner når den er 100 år.
Skifteprotokoller
fra ca. 1660
De siste 100 årene er stengt.
Matrikler
1665, 1838, 1886
Panteregistre og skjøter
fra ca. 1720
Aviser (Nasjonalbiblioteket)
fra 1763
Skipsregistre
fra ca. 1830
Bygdebøker og lokalhistorie
1900-tallet
Kildene én for én
Hva hver kilde forteller, og hvor vi leser den.
| Kilde | Hva den forteller |
|---|---|
| Ministerialbøker fra 1623 | Dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser, prestegjeld for prestegjeld. Leses i Digitalarkivet. |
| Manntall og folketellinger 1664–1920 | Hvem som bodde hvor, med alder, yrke og hvem som hørte til husstanden. Leses i Digitalarkivet. |
| Skifteprotokoller fra ca. 1660 | Hva folk eide da de døde, og hvem som arvet. Leses i Digitalarkivet. |
| Matrikler 1665, 1838, 1886 | Gårdene med nummer, eiere og skyld: hvor mye gården var verdt. Leses i Digitalarkivet. |
| Panteregistre og skjøter fra ca. 1720 | Salg, lån, bygsel og odel, eiendom for eiendom. Leses i Digitalarkivet. |
| Aviser fra 1763 | Notiser, annonser, ulykker, bryllup og dødsfall. Leses i nb.no. |
| Skipsregistre fra ca. 1830 | Hvert fartøy: hvem som bygde det, hvem som eide det, og hva som skjedde med det. Leses i Digitalarkivet. |
| Bygdebøker og lokalhistorie 1900-tallet | Det andre har skrevet før oss. Vi siterer dem som annenhåndskilder. Leses i nb.no. |
Slik viser boka en kilde
Hver note er en arkivsignatur. Den sier nøyaktig hvor påstanden står, så du kan slå den opp selv.
[ Ministerialbok · Lom · 1743–1801 · s. 112 ]
Ministerialbok
Kildetypen
Lom
Prestegjeldet eller stedet
1743–1801
Årene protokollen dekker
s. 112
Siden
Det vi ikke kan vite
Vi sier fra når en kilde mangler. Det står i boka, der hullet er.
- Kirkebøker som har brent eller er tapt. Hullet står i boka. Vi fyller det ikke.
- Det som aldri ble skrevet ned. Historier fortalt rundt bordet, med mindre en avis trykte dem.
- Håndskrift vi ikke kan lese sikkert. Den merkes «usikker lesning».
- Bygdebøker. De er annenhåndskilder og siteres som det, ved siden av førstehåndskilden der den finnes.
- Folk som kan være i live. Om dem skriver vi bare det du gir oss, og det som er offentlig.
Personvern
Opplysninger om personer født for under 100 år siden bruker vi ikke utover det som er offentlig, og det du som bestiller gir oss.